Sultkatastrofen i Niger Johanne Sekkenes operasjonsleder for Leger Uten Grenser

Etter ti år som sykepleier i fattige lands kriger og kriser, leder Johanne Sekkenes Leger Uten Grensers innsats for å redde titusenvis av barn i Nigers sultkatastrofe. På Sekken kjenner vi Johanne som sommergjest i Karistua, og vi er på alle måter stolte av arbeidet hun gjør. Det bringer også katastrofen nærmere oss og får oss til å tenke om det er noe vi kan gjøre for å hjelpe.

Dagbladet bringer i dag en artikkel om hjelpearbeidet i Niger og gir oss et portrett av en annen Johanne enn vi kjenner. Her er hun i aktivt arbeid i en sterk jobb. Artikkelen kan du lese her.

Mette Heimdal Eik (tekst)

ID: 127

Backpackere fra Polen På camping i Helvete!

På sommerstid ser vi fastboende mange ukjente ansikter. En del gåter blir oppklart når vi ser hvem som kommer for å hente besøk på ferjekaia. Mange kjenner vi igjen fra året før og en del tar vi på slekta. Det er i alle fall hyggelig at så mange har fått øynene opp for Sekken som ferieparadis. Og i år er det spesielt hyggelig at flere familier har funnet ut at det går an å bo hele året rundt på ei slik perle. Men nå var det egentlig snakk om Natasza og Piotr fra Polen som bare hadde lyst til å besøke ei øy -- og det ble tilfeldigvis vår!

Begge er studenter i Polen og på veg til sommerjobb på hotell på Hjerkinn. To måneders sommerjobb gir nok penger til å leie leilighet for et helt studiår. Men først vil de se seg litt rundt på billigste måte.

Sekken.net stoppet og lurte på om de ville ha skyss. På godt engelsk svarte de at de egentlig ikke visste hvor de skulle, de bare var her. Men de så etter en fin plass å telte i en tre-fire dager. Og som mange veit har Jon Ingar Eik en fin plass nede ved sjøen. Plassen heter Helvete, men ligner mest på et paradis. Så viss du lurer på hvem de er, så er det to ungdommer som syns at Sekken var midt i blinken for et lite sommereventyr!

Mette Heimdal Eik (tekst) og Øystein Eik (foto)

ID: 126

Sekken Hestesportklubb Sprangstevne som avslutning på treningsleir

Rakel og Marius Sekkenes Westad er ferdig med den andre treningsleiren for sommeren. Tema har vært dressur og sprang, og leiren ble toppa med et stevne på siste leirdagen. I tillegg til de som hadde vært med hele uka, stilte en lokal ekvipasje opp og det kom to til med ferga. Publikum fikk se litt knall og fall, men også mange gode prestasjoner.

På bildet ser vi ekvipasjene til 60 klassen gå gjennom banen med dommerne. Det ser kanskje litt rart ut når rytterne peker og fekter i alle retninger, men det gjelder å gå gjennom banen i hodet slik at rekkefølgen på hindrene blir ridd riktig.

Det ble startet i seks klasser med bedømming Clear Round. Laveste klasse var 40 cm og den høyeste var 90. Bedømmingsformen Clear Round betyr at ekvipasjen må ha feilfri runde for å få sløyfe. Det er ingen rangering på de som går feilfritt. Ekvipasjen kan få flere forsøk. I tillegg til at dommeren skal holde orden på riving, stopp og fall, blir også stilen vurdert. Det er viktig å være på lag med hesten og gi de rette signalene. Stygg ridning med uhensiktsmessig bruk av pisk og andre hjelpere kan bli straffet. Det er heller ikke tillatt med stygt språk på banen viss rytteren irriterer seg over hesten.

Sekken Hestesportklubb vil gjerne arrangere flere stevner, både i dressur og sprang. Følg med på sekken.net eller i medlemsbladet Gampen så finner du ut når det skjer noe på Tusengroren Rideanlegg.

Bilde 2: Nikoline Heimdal Eik og fjordhesten Kaci fra Sekken Hestesportklubb startet i klasse 70 og 80 cm. Forberedelsene skjedde i garasjen hjemme, det strigling og skoing foregikk omtrent samtidig.

Bilde 3: Ivrige ryttere venter på å få starte. De aller fleste er medlem av Molde Rytterklubb.

Mette Heimdal Eik (tekst og Øystein Eik (foto)

ID: 124

Museumsplassen: Populær kafe og møteplass

Etter festivalstemning forrige helg passa det godt å roe seg ned litt søndag 24. juli. Fint ver inviterte til å bruke plassen ved trerøringen som er plassert framfor gamleskulen

BILDET: Albert Eik voks opp i Ålesund. Han dreiv Eik gartneri i Tresfjorden, som sonen og familien no har overtatt. Albert Eik kom i lag med Karl Arne Eik frå Ålesund, Elisabeth Eik Hagen frå Drammen (far deira heitte Jakob og var bror til Albert) og Hans Chr. Hagen frå Drammen.

Albert sin far, Knut, kom frå Ytste Eik, og hadde fire eldre søsken: Erik som overtok heimgarden, Lasse som budde på Gjerdet, Eli og Jørgine som begge flytta til Røvika.


Museumskafeen denne søndagen var godt besøkt. Museet har nokre stamgjester som trufast møter opp på kvar einaste kafe. I tillegg kjem andre bygdefolk, hyttefolk og andre som er på Sekken sommarstid. Her er det plass og tid for å møte igjen kjentfolk og mange blir her kjent folk dei kanskje berre har møtt i forbifarten før. Menyen er enkelt og gjestene flytter inn og ut etter som veret skifter.

Rita Sandberg si måleriutstilling blir ståande i Mariehuset ut august.
Ta kontakt og avtal eit besøk!
Ring gjerne til Øystein Eik: 975 91 319

BILDE 2: Dei mest uthaldande gjestene bryt opp etter to timar med kaffe og prat.

BILDE 3: Albert Eik fekk eit gjensyn med båten som Alfred Eik hadde ståande i naustet sitt på Gjerdet.

Øystein Eik (tekst og foto)

ID: 123

MF Edøy: Vikartid om bord og sikring på plass

Sekken.net har formidla eit tips til Dagfinn Thoresen, som er administrerande førar om bord i MF Edøy. Døra ned til mannskapslugaren lengst bak i gangen på ferja har som regel stått åpen. Så vidt vi veit har det aldri skjedd at nokon har stupt ned der, og det er nesten rart. Ungar spring ofte fort i gangen og eldre folk kan han nok med å halde seg fast rulling og litt hard manøvrering ved kai. Forresten treng du ikkje vere spesielt ung eller gammal for å vere uheldig og ramle ned her.
Løysinga blei ein krok høgt oppe på døra. -- Denne kroken skal vere på slik at døra står på gløtt (for lufting) samtidig som trappa ned er sikra. Det seier førar Dagfinn Thoresen.

SOMMAR OG VIKARTID

-- Vi er berre vikarar her om bord i helga. Det går nok bra. Sa Bjarne Raknes på telefonen då redaksjonen ringte opp MF Edøy med spørsmål om litt praktisk hjelp.

Javisst gikk det bra. Redaksjonen fekk like god hjelp som vanleg. Vikarane kjenner ikkje passasjerane så godt som det faste mannskapet, men smilet er på plass og sørvisen er på topp.

Vikarierande ferjeførar Bjarne Raknes er aukraværing og kjem frå jobb i Mesta, der han var førar på anleggsferja MS Basen.

Håkon Skarshaug er også frå Aukra og arbeider til dagleg ved Aker Aukra. No er han sommarmaskinist om bord på ferja mellom Sekken og Molde.

Arve Varvik har sommarjobb som matros. Han har tidlegare arbeidd to år i Sjøforsvaret.

MF Edøy klar til avgang frå Sekken kl 07.15 måndag 18. juli 2005. Frå venstre: Håkon Skarshaug, Bjarne Raknes og Arve Varvik.


Øystein Eik (tekst og foto)

ID: 122

Tradisjonsmusikk med digresjonar Full trøkk frå Ferdafolk på ungdomshuset

La oss begynne med slutten på Festival-festival lørdag 16. juli 2005: På Ungdomsheim -- det hundre år gamle og unike ungdomshuset -- var Ferdafolk. Dei heldt ein gnistrande konsert for eit engasjert publikum.

Med trekkspel og feler prøvde to sunnmøringar å skape stemning. Og dei greidde det! -- Ta va bra! Den replikken summerer opp det meste etter to intense timar med personleg prega tradisjonsmusikk. Og så var det dans etterpå. Seks ekstranummer med spontandans!

Gruppa Ferdafolk er Ingunn Linge Valldal fra Valldalen og Knut Ivar Bøe fra Vaksvika. Han er gardbrukar ein del av tida si. Ho studerer reiseliv. Men det som er interessant for oss er at begge yter sitt aller beste når dei held konsert, og det beste dei yter det er bra! Ho spelar på mange strenger, både fire på vanleg fele og åtte på hardingfele. Men ho pratar ikkje så mykje. Det gjer derimot han.

Knut Ivar Bøe kommenterer og fortel. Den eine digresjonen etter den andre fører så langt ut på viddene at det er nesten utenkeleg at han kjem attende til utganspunktet. Men han ror seg fint inn, og så er det til å spele igjen. Ei stund så vart og fint at du bøyer deg fram for å få med det meste, før det brakar laus og dragspelaren vrenger belgen til du får bakoversveis.

- Betre med tre for lite enn ein halv for mykje, sa Knut Ivar Bøe då han annonserer at konserten er slutt. Men publikum vil det ikkje slik. Trampepklapp gir ekstranummer. Og etterpå blir det altså ekstra-ekstranummer. Golvet er straks rydda for det meste av stolar og bord. Dermed får dei som vil med seg både vals, reinlender og polka på konserten med Ferdafolk.

Som ein sa dagen etter: -- Det var ein fantastisk fin konsert!

Øystein Eik (tekst og foto)

ID: 121

Festival-festival på Sekken Midt mellom fjellfestival og jazzfestival

I geografien ligger Sekken midt i Romsdalsfjorden og midt mellom to store og sentrale festivaler. Mellom fjell og jazz ble en bitteliten festival arrangert lørdag 16. juli. Sekken Museum inviterte, folket kom og resultatet ble festivalstemning.
Sekretariat: Solveig Eik og Bjørn Hansen bestyrte festivalseminarsekretariat og kasse.

Den minste og desidert minst omtalte festivalen i historia så langt skal visstnok være en ingenhjemmefestival på beste vestkant av søndre bydel i Molde (altså Sekken) på formiddag tredje påskedag i år. Museet på Sekken hadde ambisjoner om å lage en noe større festival med et mer variert innhold. -- De sa vi ikke kunne gjøre det, uttaler pressetalsmannen i museumsstyret, og tar sats før han slår ettertrykkelig fast: -- Så vi gjorde det! (Kjent jungelplagiat fra OL i --94.)

-- Gjorde hva?

-- Vi slo på stortromma og arrangerte ikke mindre enn en festival-festival! Programmet var i store trekk og i kronologisk rekkefølge omtrent som følger. Presis klokka tolv eller litt over slo vi på stortromma. Så skjedde ingen ting offisielt før kvart over tolv. Da ble utstillinga i Mariehuset på museet åpna med snorklipping og ananasbrus i små glass med stett. Stilig! (Maleriutstillinga er åpen etter avtale hele sommeren.) En time seinere var det valgets kvaler mellom 16 ulike festivalseminar! En kanskje nesten bortimot to hundre år gammel trerøring var sentral i arrangementet -- bokstavelig talt. På Museumsplassen var den plassert som det gode formål for et båtlotteri. En trebåtbygger gikk langs båtripa og diskuterte med unge og eldre gammelbåtinteresserte.

Kort-kort fortalt om andre seminartilbud: Shakespeareseminar på gamleskulen, utstillingsseminar, sal-seminar på Ytste Eik, kvernhusseminar, hesteskoseminar, hestebingoseminar, krokketseminar, badmintonseminar, fotballseminar, Samsenseminar, filmfestivalseminar, eventyrlåveseminar, lotteriseminar, ungdomshusjubileumsseminar og pauseseminar. Enkelte seminar var veldig eksklusive og hadde ned mot null deltakere, mens andre slo til i overkant av arrangørens forventninger. Filmfestivalseminaret må kjøres i reprise etter premieren på en førti år gammel dokumentar som viser hele prosessen fra bringebærdyrking på Maryland til salg av friske bær på Molde torg.

-- Vår gode nabo, Sekken Handelslag AS med nærbutikken Samsen, var medarrangør av matfestivalen og serverte salat, koteletter og pølser over en lav sko. (Det var oppholdsvær, nesten stille og sol denne dagen, som mange sikkert husker. En vakker dag!) I samme rennet (altså umiddelbart etterpå) var det kakefestival. Og kakekonkurranse. Bjørg si tytekake (altså tyttebærkake) gikk helt til topps, og bakeren ble tildelt Den gylne kakeform.

Utekonserten på Museumsplassen var ganske kort og publikumsresponsen var god. Veldig lokale musikkutøvere fikk selskap av litt mindre kortreiste aktører. Hjelvika stilte sterkt både på fele, gitar, piano, vokal og salmodikon. Flere har gjort seg fortjent, men bare en blir nevnt ved navn her og nå: Olav P. Hjelvik som i mange år har spilt fele på elitedivisjonsnivå. Og så nevner vi Molde Forum som til avtalt tid og avtalt pris leverte lydanlegget, og konserten ble gjennomført uten tekniske problemer.

Snipp, snapp og uteprogrammet var slutt. Men inne på Ungdomsheim -- det hundre år gamle og unike ungdomshuset -- var Ferdafolk. Med trekkspel og feler prøvde to sunnmøringer å skape stemning. Og de greide det! -- Ta va bra! Den replikken summerer opp det meste etter to intense timer med personlig prega tradisjonsmusikk. Og så var det dans etterpå. Seks ekstranummer med spontandans!

Vågstrandinger var spesielt invitert til festival-festivalen, og arrangøren brukte det utvida vågstrandsbegrepet som også omfatter hjelvikinger. Noen måtte jo være på fjellfestival og opptatt med andre positive gjøremål, men båter og folk reiste likevel over fjorden. To deltakere kom rett fra fjellfestivalen og ga etter kveldskonserten uttrykk for at de denne dagen hadde fått både i pose og .... ja, altså at de faktisk hadde likt seg på Sekken og festival-festivalen. Dette var alt fra sekken.no og sekken.net no. Dermed setter vi over til moldejazz.

Bildetekster:

Shakespeareseminar: Andreas Voldstad (15 denne dagen) holdt foredrag om Shakespeare på gamle Eik skule.

Filmfestival: Dokumentar om bringebærdyrking på sekstitallet engasjerte publikum.

Matfestival: Grilling ved Samsen ble avløst på direkten av kakefestival.

Utekonsert: Med Mariehuset som bakgrunn fikk publikum et variert musikkprogram. Anna Malene Eik debuterte på nyinnkjøpt fele etter oppfordring fra folkemusikkveteran Olav P. Hjelvik.

Trerøring: Båtseminaret på Museumsplassen samla interesserte gjennom hele festivalen.

Kveldskonsert: Ingunn Linge Valldal og Knut Ivar Bøe ga seg ikke før publikum hadde dansa seg varm etter konserten på ungdomshuset -- som dette året fyller hundre! Publikum likte musikken. Ferdafolk likte publikum og lokalet.

Øystein Eik (tekst og foto)

ID: 120

Festival-Festival lørdag 16. juli Blir vi mange -- eller har ferien tatt oss?

Du lurer kanskje på hva Festival-festival er tenkt å være. Det er ikke lett å si med få ord, men styret i Sekken Museumslag (et lag der alle interesserte kan være medlem) vil gjerne skape en møteplass for å samle både fastboende, hytteboere og andre som er her kortere eller lengre tid i sommer -- alle som har sterk eller mindre sterk tilknytning til denne øya. Samtidig har vi sendt en invitasjon til naboene i sør -- altså folket på Vågstranda og i Hjelvika. Poenget er sjølsagt ikke bare å samle en del folk. Vi håper jo at det skal bli sosialt og moro for alle.

Trykk her for å linke til programsidene.

Vi vil gjerne få vise fram museet og mulighetene som ligger der. Samsen har nå vært nabo med museet i fem år, og vi har hatt et godt naboforhold. Samsen betyr utrolig mye for bygda, og museet vil gjerne være en god støttespiller for nærbutikken. Lørdag utvider Samsen åpningstida. Det er en sørvis til festivalen og deltakerne. All ekstra omsetning og inntekt denne dagen kommer Samsen til gode.

Sekken Museum trenger også penger, det kommer vi ikke bort fra. Mye bør gjøres med vedlikehold og utvikling av museet, og det er smått med offentlige tilskott. Noe av inntektene av salg av billettet, kake og kaffe denne dagen vil gå med til å dekke løpende utgifter, men all inntekt av lotteriet skal øremerkes til restaurering av den gamle båten som museet har kjøpt. Du får se båten lørdag! Du har kanskje hatt besøk av en loddselger, og det blir flere sjanser til å kjøpe lodd. Førstegevinst er reise Molde -- Bergen tur/retur for to! Andregevinst er reiser med den nye Timeekspressen som går mellom Kristiansund og Volda! Gevinstene er gaver, og all inntekt går til restaurering av båten -- som vi håper skal bli til glede for store og små.

Vil du bli med i ei båtgruppe som skal ta vare på og bruke den gamle båten? Ei slik gruppe kan få navnet Sekken Museumsbåtlag. Styret i museet vil kalle inn til møte om dette etter sommeren. Interesserte kan gjerne ta kontakt straks, slik at vi kan komme i gang med vurdering og planlegging.
Kontakttelefon: 975 91 319.


Øystein Eik (tekst og foto)

ID: 119

Rita Sandberg Maleriutstilling i Mariehuset på Sekken Museum 2005

I år har Sekken Museum invitert Rita Sandberg som sommerutstiller i Mariehuset. Rita sa ja, og uttrykte glede over å bli spurt. Dermed er utstillinga et produkt av gjensidig skaperglede, og vi håper den vil glede deg og alle andre museumsgjester utover sommeren.

Rita Sandberg er født 7. januar 1968, og vokste opp i Kristiansund og Frei. Tjue år gammel kom hun til Sekken, og bor med familien sin på Vestadstranda. Interessa for tegning, form og farge har vokst, etter hvert ble det medlemskap i Molde kunstforenings amatørklubb. Der har det blitt flere malerkurs og utstillinger sammen med andre medlemmer.

Etter å ha prøvd akryl, gikk Rita tilbake til oljemaling, som teknisk gir flere muligheter. Tegning har gitt stadig større glede de siste åra. Bilder blir malt på bestilling, gjerne etter et fotografi. Motiv kan være natur, dyr og portrett. -- Jeg maler naturealistisk. Det er så mye vakkert rundt oss som jeg gjerne vil formidle, sier Rita mens hun monterer utstillinga i Mariehuset midt i juli 2005.

I juni 2005 avsluttet hun en toårig tilværelse som pendler til Kunstskolen i Ålesund. Nå ser Rita fram til at naustloftet på Vestadstranda skal bli atelier og galleri. Da skal det komme opp et skilt ved vegen som forteller at du er velkommen innom på besøk.

Sommerutstillinga i Mariehuset åpner 16. juli 2005 kl. 12.00 og blir stående til slutten av august.
Besøk kan du avtale med
Sekken Museum 975 91 319
Rita Sandberg 71 24 09 68

Øystein Eik (tekst og foto)

ID: 118

Elgsafari med suksess! Mens rådyret sover i hagen

Dyrelivet er rikt på Sekken. Firfotinger som rådyr og hjort har vi mange av. Elg har vi også, og mange kjører Sekken rundt i skyminga i håp om å få et glimt. Ferierende Øyvind Øhman var heldig. Han har fotografert to elger han møtte i Melvika. Viss du klikker deg inn på denne saken får du også se bilder Anna Malene Eik tok av en sovende rådyrbukk i Jostein og Bjørg Eik sin hage.

Rådyr er noen frekke dyr. De drar opp tulipanløk og spiser roseknopper. Denne bukken er en stabukk, han har holdt til å området lenge. Han driver vekselbruk på Reidar og Lise Pedersen sin hage og Jostein og Bjørg sin. Pedersen har planta en tujahekk i vår. Der er han stadig vekk og stanger og spiser. Reidar har pakka hekken inn i bærnot for å berge den. Jostein er stadig vekk ute for å jage den, men den stiller seg opp og bare ser på han. Bukken proklamere at dette er mine hager. Han har ikke opptrådt aggressivt, men rådyrbukker er født grinete -- så vi gruer oss til han går i brunst.



Mette Heimdal Eik (tekst)

ID: 117

Lita ferje og stor trafikk

- Vi må få større ferje. Denne replikken faller stadig vekk på ferjekaia i byen, om bord i ”Edøy” og på vår ferjekai . Næringstrafikk og ferietrafikk lager køer rett som det er. Ingen klager over at mange vil reise til og fra Sekken. Problemet er bare at det ofte er så knapt om plassen. Det blir litt for mye spenning omkring spørsmålet: - Kommer vi med?

Torsdag 7. juli var det fullt på avgangen fra byen kl. 08.00. Ni kvite biler og en rød skulle med, og de kom med. Dermed slapp noen å vente til neste avgang kl. 12.30!

Fredag 8. juli var det spennende ved avgangen kl. 16.00. Sekken.net sin fotograferende medarbeider var en av flere som hadde sin siste arbeidsdag før ferien. Kl 15.35 var det så god plass i køen på ferjekaia at det var fristende å gjøre et ærend til -- det siste som sto på lista. Ved retur 7 minutter seinere smatt tre biler inn rett framfor nesen hans, og dermed ... Neida, det var ikke fullt. Men nå kom den ene etter den andre.

MRF-direktør Anker Grøvdal var nest sistemann om bord. En bil til, og det var fullt!!! Da hørte vi igjen replikken: - Vi må få større ferje! Hørte du det, Grøvdal?


Øystein Eik (tekst og foto)

ID: 116

God middag servert av skytterlaget!

Kokt torsk er godt! De som ikke er enige i den påstanden, søkte ikke til ungdomshuset søndag 10. juli. Men mange andre kom, og maten smakte!

Torsken kom fra Barentshavet. Medlemmer i Sekken Skytterlag kokte og serverte. Denne søndagsmiddagen i juli er en forholdsvis ny tradisjon. De frammøtte satte tydeligvis på den. Torbjørn Sørensen, som holder skytterlaget med kokfisk, fortalte at laget i alle fall hadde kjøpt inn et gevær av inntekt fra tidligere middager.

Sekken.net sine fiskeglade medarbeidere kom til å sette seg ved et bord med tre ukjente spisegjester. Det tok ikke lang tid å presentere seg å bli litt kjent med tre nye innbyggere på Sekken: Ann Christin Flaathe med sønnene Karl Kristian og Bjørnar. De har kjøpt huset på Sekkeneshaugen, og ga tydelig uttrykk for å de gleder seg til å bo på Sekken. Ann Christin har fått seg jobb i barnehage og skolefritidsordning.



Øystein Eik (tekst og foto)

ID: 115

Ny teknologi i høyproduksjonen? Høyvending med helikopter

Har Jon Ingar Eik leid inn helikopter til høyvending? Eller er det høyvendingsnemnda som er på inspeksjon? Sekken.net lurte veldig da det durte over hustaka -- hva skjer a!

Men det er transport fra masta på Vestadberget. Eltel Networks sluttfører arbeidet med å skifte til nye elektroniske skap. De gamle måtte ut og vekk. Dette droppet måtte de lete litt etter, og det passa godt at marka til Jon Ingar var slått -- det ble en fin landingsplass. Det var ikke fritt for at det fauk litt tørrhøy ut på fotballbana fra skråninga ved parkeringsplassen. Ivrige fotballspillere måtte nesten rake bana før bruk.

Et par dager seinere kom helikopteret tilbake og hentet det de hadde lagt fra seg. Sekken.net forholdt seg i ro -- et helikopter hadde vi da sett før!

Mette Heimdal Eik (tekst) og Øystein Eik (foto)

ID: 114

Stor interesse for treningsleir på Sekken

Rakel Sekkenes Westad og Marius Westad arrangerer treningsleir for ryttere med egne hester. Ei uke er ferdig, den neste starter 18. juli. Tema er sportsgrenene dressur og sprang. Deltakerne får både teori og praksis, og de har ansvaret for stell og foring av egne hester. Hestene er oppstallet på Stall Tusengroren, med kort veg til ridebanen.

Sekken.net har snakket med Maria Løvlien Misund som deltok første uka med sin 8 år gamle Welsh Mountain-ponny Dortea Lyst Tess, eller Tess, som blir brukt daglig. Maria har eid Tess i 3 måneder, men eier også en sportsponny sammen med moren sin. Maria er medlem i Molde Rytterklubb.

-- Jeg tenker bare på hest, sier Maria og smiler. -- Det er kjekt på treningsleir og vi lærer mye. Nå har vi hatt mye om å bruke yttertøylen og det funker i alle fall litt. Må nok trene mer på det.

Rytterne rir under instruksjon av Rakel, ei økt på banen hver dag. Hun har også teoriundervisningen. I tillegg blir det en daglig ridetur på bygdeveg eller skogsveg. På Sekken er det nok å velge i.

Som avslutning på treningsleiren, ble det arrangert et dressurstevne. Og tar vi ikke mye feil, blir det et stevne som avslutning neste uke også. Deltakerne vil helt sikkert ha publikum, så møt opp!


Mette Heimdal Eik (tekst og foto)

ID: 113

Tilpassede saler gir fornøyde hester og ryttere! Norges eneste kvinnelige salmakermester besøkte Sekken

Salmakermester Anne Kathrin Halvorsen fra Hamar har vært en tur på Sekken. Hun reiser rundt i Norge og ser til at hestene har saler som passer. På bildet er det Sanna Henøen Gangstad som får hjelp med å finne en god sal til hesten Chloe.

Det er viktig av salen har riktig størrelse og passform. En sal er et hjelpemiddel for ridning, og den må ikke klemme på manke og rygg. Salen skal hjelpe hesten å få ut de rette bevegelsene i den ridegrenen hesten blir brukt til. Den skal ikke hemme hesten, men framheve hesten.

Salen skal også passe rytteren. Måten rytteren sitter på har også stor betydning for å få hesten til å yte maksimalt. Rytteren skal sitte riktig og kunne innvirke på korrekt måte.

Anne Kathrin Halvorsen er utdannet salmaker i Tyskland. Der er utdannelsen lagt tett opp til hest. I Norge er det felles grunnkurs med tre- og skinnarbeidere. Først seinere i utdannelsen blir det spesialisering mot hest. Anne Kathrin uttaler seg kritisk om det norske systemet, det sier seg selv at når utdannelsen er rettet inn mot hest allerede fra første dag, må kunnskap om hestens anatomi og bevegelser bli mye bedre. Og salmakerkursene på Starum er mer for hobbykurs å regne. Det heldigvis er ting på gang. Hun sitter selv i et utvalg som skal utarbeide ny læreplan for faget til bruk i den norske videregående skolen.

Etter tre år i Tyskland ble hun salmaker, og etter ytterligere ett år er hun nå salmakermester -- Norges eneste kvinnelige. For å skaffe seg erfaring i yrket, arbeidet hun under en annen salmaker i Tyskland. Der oppdaget hun at det er mange forskjellige syn på hvordan problemer skal løses. Det gjelder å holde fast ved det som fungerer bra. For å holde seg oppdatert, er hun jevnlig på kurs i Tyskland og England.

Nå har hun etablert seg på Hamar og sammen med seg har hun en utdannet salmaker. Hun er ubeskjeden nok til å kalle seg Norges største salmakerfirma -- hun vet ikke om andre som har to fagpersoner i samme firma.

Mesteparten av arbeidet består i å stoppe om saler. Viss salen har ligget feil og beveget seg, vil polstringen forskyve seg. Etter en tids bruk vil også polstringen bli hard, og en sal som tidligere har passet godt, skaper nå problemer hos hesten. Hesten er i forandring etter hvor mye muskler den bygger og hvor mye den forandrer seg med hensyn til vekt. Så en sal må til en viss grad gi rom for at hesten kan forandre seg.

Omstoppingen skjer på verkstedet, men det hender hun stopper på et sted i et par dager og gjør arbeidet der.

Det er veldig sjelden salmakerne bygger opp en sal helt fra grunnen av. Som regel blir det justering av fabrikkproduserte saler. Men Anne Kathrin har vært med å bygge en spesialsal til en funksjonshemmet rytter. Der må salen i større grad tilpasses rytteren. Det må lages spesialseter slik at rytteren får kompensert for sittestillingen sin og sitte i god balanse.

Anne Kathrin Halvorsen har vært aktiv rytter sjøl, men måtte avslutte utdanning som berider etter et stygt fall. Det er grunnen til at hun utdannet seg til salmaker. -- Det er ikke til å komme forbi at ridning er en risikosport. Det er det som gjør det så fascinerende og utfordrende, sier Anne Kathrin som nå kjører shetlandsponny og er på utkikk etter en dressurhest. -- Men jeg har god tid, sier hun. -- Får selgerne inntrykk av at jeg har det travelt, kommer de fram med mye rart. Nå skal jeg ha det som passer meg. Og som salmaker får jeg mye kontakt med hester,

På Sekken var det jentene på treningsleir som fikk nyte god av Anne Kathrins kunnskaper. Noen kjøpte nye saler, andre saler ble sendt til omstopping. Det var stor aktivitet på Stall Tusengroren da sekken.net var innom.





Mette Heimdal Eik (tekst og foto)

ID: 112