En natt full av drømmer i et 100 år gammelt hus

Viken folkehøgskole på Gjøvik tilbyr alle elevene sine et år fullt av musikk. Midt i skoleåret reiste ni elever nordvestover for å dele noe av musikken med elever på videregående skoler -- og tok en tur til Sekken med programmet "En natt full av drømmer”.

Plakaten fortalte at publikum kunne vente seg et variert program med hovedvekt på klassisk musikk. Konserten skulle avspeile en drømmenatt. Og da måtte Ungdomsheim -- det hundre år gamle ungdomshuset på Sekken -- passe godt som konsertlokale. Et tallrikt publikum gjorde sitt til at det virkelig ble drømmestemning mellom tømmerveggene. Ikke hele natta, nei, men en times program ble gjennomført med diktlesing mellom hvert musikkinnslag.

Her var det bare å nyte ”Sommernatt ved fjorden” av Ketil Bjørnstad og ”Bulgarsk dans nr. 2” av Bela Bartók sammen med andre norske og utenlandske komposisjoner, som ble framført vokalt og på piano, fiolin og tverrfløyte. Til slutt fikk publikum lov til å klappe. Da kom også kommentarene fra salen:
”Vemodig vakkert.” (Gerd Jorunn Westad)
”En kulturell nytelse.” (Lise H. Pedersen)
”Fabelaktig!” (Sjur Fedje)

BILDET PÅ FRAMSIDA: Publikum møtte opp og var med på å skape en fin kveld. Øyvind Eik bandt programmet sammen med dikt mellom hvert musikkinnslag.

STORT BILDE FRA UNGDOMSHUSET: En natt full av drømmer ble presentert på en times tid i et hundre år gammelt ungdomshus.

DET NEDERSTE BILDET: Klar for retur til musikkfolkehøgskolen på Gjøvik etter å ha prøvd ut turnelivet noen dager. Fra venstre: Øyvind Eik, Kristin Gilje (lærer), Randi Skogerbø, Line Midtbø, Ragnhild Nabben, Silje Hauge, Silje Willumsen, Torje Rørstad, Kristine Heimstad og Sindre Aven.

Øystein Eik (tekst og foto)

ID: 81 BILDEMANGLER

En natt full av drømmer Viken Folkehøgskole med konsert på ungdomshuset torsdag 27. januar kl. 19.30

Viken Folkehøgskole på Gjøvik er full av musikk i alle genrer. På denne konserten vil elever med klassisk og pedagogisk fordjupning framføre musikk av Cohen, Bartok, Debussy, Grieg, Bach og Schumann. Elevene er ute på en Vestlandsturne og skal også ha konserter i Florø, Førde og Ålesund.

Gruppa består av ni elever og en lærer. En av de ni er Øyvind Eik, og det er nok grunnen til at Sekken ble valgt ut som konsertsted. Konserten vil gjenspeile en drømmenatt. Vent deg et variert program med hovedvekt på klassisk musikk.

Gjestene fra Gjøvik som nok kommer fra flere kanter av landet, skal overnatte på Sekken, og reiser tilbake til folkehøgskolen fredag morgen.

Du kan lese mer om skolen på www.viken.fhs.no

Konserten er gratis, ungdomslaget arrangerer og det blir salg av kaffe og svele.

Mette Heimdal Eik (tekst) og Øystein Eik (foto)

ID: 80

God, gammeldags sirkeltrening gjør godt for hele kroppen: Trim på skolen tirsdag og lørdag

Rakel Sekkenes Westad og Tone Sekkenes følte behov for å trimme. Torsdagstrimmen i regi av Sekken Idrettslag har ikke tilpasset trim for damer, derfor ville de to nederst i Brauta lage et tilbud. Og både små og store møter opp for å trene med forskjellige apparater.

Etter oppvarming går sirkelen rundt med hoppetau, jogge på tjukkas, armhevinger på bom, manualer med forskjellig vekt, step på benk, ribbevegg, strikkband og matte. Det blir kjørt intervall på to minutt med ett minutt pustepause i mellom.

Hver enkelt tilpasser hvor intenst en vil trene, og på matte blir det gjort forskjellige øvelser for å styrke mage, rygg, lår og stuss.

Det blir trimma en time to ganger i uka. På bildet ser vi Rakel og Tone med armhevinger på bom. Ellers ser vi Kristian Vestad med vekt, Ingjerd Jensen Gisetstad med strikkband på golv og Benedikte Rønning med strikkbandet festa i ribbevegg.

Mette Heimdal Eik (tekst og foto)

ID: 79 BILDEMANGLER

RASK TUR TIL VESTADBERGET NYE ELEKTRONIKKSKAP BLIR MONTERT I MASTER OVER HELE LANDET

Helikopteret stryker rett over hustak og tretopper. Hva skjer? Heldigvis er det ikke sjuketransport.


Marka ovafor det gamle bedehuset på Vestad er landingplass. Fem mann arbeider hektisk med klargjøring av flere kasser som skal fraktes opp til telemasta på Vestadberget. Fire selskap er representert.

Arnt Erik Halseth er fra Osmarka og representerer Elektrotjenester i Molde. Odd Steinar Elven er fra Averøy og representerer ELTEL. Øystein Skare er fra Ørsta og representerer Telenor. Helikopterflygerne Roger Eide og Jon Arve Ramstad bor i Førde, og representerer Airlift AS.

Til sekken.net forteller de at det er elektronikkskap som skal skiftes på Vestadberget. Telenor eier denne masta, mens NetCom leier antenneplass. Denne utskiftinga er ikke spesiell for Sekken. Tilsvarende arbeid blir utført over hele landet og Airlift AS transporterer utstyret på plass ved mastene. Der overtar montørene.

Dette helikopteret kan ta last opp til 1200 kg. Det er absolutt maksimum, og etter et slikt løft må det fylles drivstoff før neste tur. Så tungt var ikke elektronikkskapet som skulle opp til Vestadberget. Først tok helikopteret en rekognoseringstur for å se på landingsplassen. Lasten hengte i ei femti meter lang line.

-- Helikoperet har ei marsjfart på ca 200 km/t. Det forteller Jon Arve Ramstad til en nysgjerrig sekken.net-medarbeider. Han har bak seg tre år som helikopterflyger. På slike løfteoppdrag er det kollega Roger Eide som fører spakene. -- Airlift AS har en streng praksis og krever mange flytimer før vi får flyge sjølstendig, sier Jon Arve Ramstad, før han hekter fast lasten og gir signal til kollegaen i førersetet. I baksetet sitter de tre montørene som skal gjøre jobben oppe på Vestadberget -- og får seg en fin tur over Sekken.

Når tekst og bilder blir publisert på sekken.net, blir alt sendt på trådløs breibandforbindelse om denne masta på Vestadberget. Og alle mobiltelefonsamtaler som har noe med Telenor eller NetCom å gjøre, går samme vegen. Så da får vi bare takke alle fem for jobben.

BILDA: Framfor helikopteret ser vi Jon Arve Ramstad (til venstre) og Roger Eide fra Førde.

I baksetet sitter fra venstre: Odd Steinar Elven fra ELTEL, Øystein Skare fra Telenor og Arnt Erik Halseth fra Elektrotjenester.

Øystein Eik (tekst og foto)

ID: 78

Erstatta etter førti år Originalstolpe frå telefonautomatiseringa på Sekken

På Vestadstranda har ein stolpe stått på skrå. Den var knekt på bakkenivå. I dag kom ein mann og ein bil, og etter ei arbeidsøkt var ny stolpe på plass. Her ser vi Stig Dyrhaug oppe i stolpen. Resten av bilda får du ved å klikke deg inn og sjå på dagens vesle kvardagsreportasje frå Sekken.

Ein telefonstolpe kan innehalde mykje informasjon. På ein spikar står det L63. Det skal bety at stolpen er laga i 1963. Det står nummer på stolpen, og nummereringa begynner nok på 1 ved sentralen på Eik. Eit tal fortel at denne stolpen er 8 meter lang.

Ei kvit remse viser at akkurat denne stolpen blei kontrollert i 1997 og skulle bli kontrollert igjen i 2007. Det siste blir no ikkje aktuelt, og det første er litt rart: Røteskadene burde nok ha blitt oppdaga i 1997. Men denne stolpen greidde vel å lure seg gjennom kontrollen.

Stig Dyrhaug fortel at han har skifta hundre år gamle stolpar, som har vist seg å vere heilt fine. I Vistdal var borti ein frå 1916, og i Tjellekleiva var det nok endå eldre eksemplar i god stand.

Før kom det ein blå bil frå Telenor til slike oppdrag. I dag ringer Bravida til Stig Dyrhaug eller andre entreprenørar når ein knekt stolpe skal erstattast av ein ny.

Jostein Eik og Erik Eik begynte i Televerket i oktober 1965. Jostein fortel at dei då kom heim frå militærteneste, og var hyra inn av Sivert Malones til arbeidslaget hans som då var i gang med å sette opp nye telefonlinjer på Sekken. Dette var eit ledd i automatiseringa av telefonen i bygda. Telefonsentralen på Vestad ble då lagt ned. Ein automatsentral kom seinare opp på Eik. Jostein fortel at arbeidet med linjene ikkje var i gang då han og Erik reiste til Steinkjersannan i oktober 1964. Dermed kan det godt stemme at den aktuelle stolpen blei produsert i 1963, og sett ned på Vestadstranda i 1964 eller 1965.

Førti år har den gjort sitt, og mange telefonsamtalar har passert.

Øystein Eik (tekst og foto)

ID: 77

Inga, stormflo og springflo Men tidlig på 90-tallet gikk sjøen ca en fot høyere opp

12. januar 2005: Midt på dagen onsdag skrumpa Sekken en del kvadratmeter. Da var det både springflo skapt av månen og stormflo som resultat av at stormen Inga herja ute i havet og på kysten. Slik kan gi en del spennende motiv for turgåere med kamera.

Det passa slik at en med fotoapparat hadde heimekontor denne dagen, og han tok lunsjpausa si i fjøra. Turen gikk først ned til saga og kaia på Ytste Eik. Der var også Erling Eik, og han konstaterte at dette nesten var rekord i den tida han hadde observert flo og fjøre. Det var ikke snakk om å komme inn i naustet. (Bilde 1.)

Sjøen gikk også opp på naustdørene i Myra (bilde 2) og i Haugen. De nye moloene i båthavna fikk også prøve seg. Storm var det ikke, men bårene kom rett mot land og var ikke til å spøke med. (Bilde 3.)

Jon Ingar Eik kom inn med båten i havna, der det var stille og rolig. (Bilde 4.) Alt vel! Gamle, gode Vestdkaia er ikke bare gammel. En slepebåt og en lekter drog med seg kaia høsten 2003, og den er oppbygd til omtrent samme stand som før dette havariet. Det var ikke mye igjen her heller, og det er nok bra med løse kaiplanker som kan fjernes om vinteren. Da får ikke sjøen så godt tak. Hunden Kaisa inspiserte Vestadkaia, og fikk straks navnet Vestadkaisa. (Framsidebildet.)

Turen gikk videre til Sjøbua og kaia der, som så vidt stakk opp. Her slo sjøen kraftig, men Augunkaia -- som den også blir kalt -- har greid seg godt i alle år. (Bilde 5 og 6.) Augun Vestad forteller at flo gikk noe høyere tidlig på 90-tallet. Da sto sjøen omtrent på dørstokken til Sjøbua -- og helt rundt huset. Heldigvis var det blikkstille den gangen. -- Men vi tenkte jo ikke på å ta bilde av den rekorden, sier Augun.

Det er ikke meldt om skade av den høye vannstanden, og vindestyrken her på våre kanter kan ikke måle seg med det andre på kysten har opplevd i det siste. Stormen Inga har passert, og meteorologene melder noe roligere forhold de første dagene.

Øystein Eik (tekst og foto)

ID: 76

God tur med Trim, Trask og Tusle 2005: Friluftslivets år

Trim, Trask og Tusle er tre turvenner av forskjellig kjønn og alder. I 2004 bestemte de seg for å gå tur og bruke naturen, og sekken.net publiserte noen turrapporter.

2005 er Friluftslivets år, og dette vil Trim, Trask og Tusle gjerne markere.

Trim vil holde seg i form og trimmer på ulike måter. Jogging, sykling og lange turer er fine saker for Trim som gjerne vil jobbe med høy puls og intensitet.

Trask kan finne på å gå en tur rundt Sekken, og greier den to mils turen på tre timer med lange steg. En tur forbi Vestadvatnet og over Tranhaugen til Sollibøvatnet går også lett unna.

Tusle liker best å gå med hendene i lomma, ser seg om, nyter naturen og slår gjerne av en prat. Litt mat og en termos er som regel med i sekken når Tusle rusler en tur på bygdevegen, i fjøra eller i skogen.

Trim, Trask og Tusle vil gjerne ha selskap på turene sine. Om du ikke har anledning til å slå følge på alle turer, kan du følge med her på sekken.net og få tips til egne turer. Trim, Trask og Tusle vil gjerne ha tilbakemeldinger og dine erfaringer fra turer på Sekken. Og forresten kan TTT også finne på å ta seg en tur ut fra øya vår og ut i den store verden.

Dermed sender vi ei oppfordring til alle som tar en tur -- om det er til Afrika, Galdhøpiggen eller ned i støa heime: Del opplevingene med andre på sekken.net. TTT vil gjerne hjelpe deg å formidle tekst og bilder. Kontakt: redaksjonen@sekken.net.

TTT minner om at Sekken Helselag har turbok på Vestadberget (ved masta) og på Fonnene. Nordre Sekken Vel har turbok på Tranhaugen.

DAGENS TUR gikk med refleksvest til Vestadstranda. Trim og Trask syntes det var i korteste laget, mens Tusle var fornøyd med en fin kveldstur.


Mette Heimdal Eik og Øystein Eik (tekst og foto)

ID: 75

SVELECRUISE MOT NATT

Ei svele og ein kaffekopp i salongen på MF Edøy er bra på eit minicruise frå Molde til Sekken. Svela kan gjerne vente til du har fått med deg eit tilbakeblikk på byen. Her: Ein stille laurdagskveld, 8. januar 2005, mens stormen Gudrun rasar lenger sør i landet.


Øystein Eik (tekst og foto)

ID: 74

Vi var først på Tranhaugen i 2005! Dryg topptur uten ski, men med staver

Turen starta i to-tida og vi brukte nesten tre timer på turen. Vi sleit fælt med skare som ikke bar, vi brukte en time bare opp til Kvilarsteinen. Men vi bestemte oss for å stå løpet ut.
Og det er virkelig fint oppå toppen av øya vår!

Første fotostopp var demninga i Teppinga. Visste ut at ei tepping er ei demning? Det er flott med et byggverk i stein, og det var sjølsagt gjort med handemakt. Det ble demt opp vatnet som ble slept ut når en hadde behov for energi til sag og kvern.

Kvilarsteinen er et naturlig stoppested. Den nye turvegen er bygd på øversida av steinen, så nå må vi ikke glemme denne gamle merkesteinen. Gå nedom og sett baken nedpå, Kvilarsteinen har vært brukt slik i mange år.

Idrettslaget har bygd ei ny bru over ei grov på fjellet. Her brukte snøskuteren å kjøre seg fast, mange har baksa mye her. Men nå er problemet løst.

Som bildet viser, tråkka vi langt nedi snøen. Det var tyngst for den som gikk først - førstemannen ble forbausa når vi bytta - det var jammen lett å gå i ferdige steg.

Vi tar og med ei utsikt som er kjent for alle som har vært på Tranhaugen. Vi ser over mot Vågstranda, i forgrunnen Vestadvatnet og Brendenakken. Vi var de første som skreiv i boka for 2005, men det var skigåere som var oppom i romjula.

På turen ned igjen gikk vi feil og sleit litt for å komme innpå skogsvegen igjen. Det begynt å skumre og vi var slitne og våte på beina. Godt å komme heim - håper på mange gode turer framover.

Mette Heimdal Eik (tekst og foto)

ID: 73

I dag skriver vi 4. januar

Dagen i dag ble grå. Det snødde, det regna, det blåste, det var blå himmel - og så tok været en ny rundgang. Dagens bilde er fra ferjekø på Sekken kl. 08.35. Nede i salongen var det godt og varmt, og det er fremdeles jul.

I alle fall står juletreet på plass. I byen var det sleipt føre. På heimveg var det svele å få kjøpt, det er en liten trøst.

Men to spreke damer vil gjerne få sekkingene i bedre form, og inviterte til trimkveld på skolen. Der var det lagt opp til mange stasjoner med forskjellige øvelser som skal styrke muskulaturen og få opp hjerterytmen. Det var slett ikke fullt i salen - så det er bare å møte fram. I dag er det tirsdag, og det starta klokka 18.00, så det satser vi på neste uke også. Kommer du.....

I tillegg til dagens trim på skolen, ble det en liten kveldstur til Vestadstranda.

Mette Heimdal Eik (tekst og foto)

ID: 72

Sekken i dag -- 3. januar 2005 Vare 1, vare 2, vare 3, vare 4......

I dag har vi hatt litt blåsevær, og det har snødd litt. De fleste kom vel i gang med hverdagen igjen, sjøl om skolen og barnehagen hadde fri på grunn av planleggingsdag. På Samsen var det tid for varetelling.

Sekken.net har puslet litt med bilder og tekst vi ikke fikk ut før 2005. Nå er det så mye nytt at du må klikke deg inn på arkiv for å få med alt. Artiklene går automatisk til arkivet etterhvert som vi fyller på. Det er fordi det skal gå raskere for brukerne å få opp sidene.

Litt kluss i starten av den store telledagen gjorde at Vidar så litt svartpå det, men da klokka nærma seg åpningstida på ettermiddagen -- var alt telt opp. Nærmere 10 personer telte og telte og Vidar slo vareslag, antall og pris inn på kassaapparatet sitt. Da sekken.net tok bilde ropte han nokså fortvilt igjen, han trodde det lynte og at alt kom til å gå i svart. For i to-tida i natt kom det et skikkelig tordenbrak, og det var nokså nært. Men alt gikk bra - og nå er det regnskapets time.

Dagens tur gikk til Stranda og tilbake til Eikahaugen. Det er kjekkest å gå i motvind først og så ha medvind på hjemturen. Og når det blir kveld er det også fint å ha gatelys. Likevel er det viktig å bruke refleks.

Mette Heimdal Eik (tekst og foto)

ID: 71

2. juledag, fest og fellesskap Små romjulsglimt 5

 Jula 2004 innehold få fridager. Derfor ble julegudstjenesten og juletrefesten holdt på samme dag. Begge arrangementene fulgte tradisjonene, og ble avviklet med godt frammøte. Tidlig om morgenen var det ikke så mange som hadde fått med seg flodbølgekatastrofen, men på juletrefesten tente komiteen et lys som et symbol på håp.

Gudtjenesten var ei høgmesse der korpset deltok med egne innslag og til salmesang. Mange hadde funnet vegen til kirka vår og som bildet viser var det flott sparkføre.

Juletrefesten starta klokka 16.00 og inneholdt gang rundt juletreet, mat, lodd, nisse og underholdning. Ottar Johannes Sekkeseter og aspirantlærer Solfrid Eik spilte et vers av Deilig er jorden før Håkon Vollan leste juleevangeliet. Rett etter spilte Pernille Rønning og Marianne Sekkenes også et vers av den samme julesangen, før de forsatte med to små stykker til. Det er Linn Hege Sekkenes og Nikoline Heimdal Eik som er Pernille og Marianne sine instruktører på kornett.

Etter gang rundt juletreet og mat, spilte Linn Hege og Nikoline et par stykker på kornett, akkompagnert av orkester på CD. Sofie Rønning stilte smilende opp med fiolinen sin, og til slutt kom nisseorkesteret til Sekken Skolekorps.

Så ble det på nytt gang rundt juletreet, og så kom nissen, gitt. Han fikk det til i år igjen. Og mens festen sang På låven sitter nissen og Jeg gikk meg over sjø og land, danset han med rundt juletreet. Alle snille fikk pakke, noen vant i lotteriet, mens andre fikk være med i neste års juletrefestkomite. Der finner vi Ole Petter Gisetstad, Linn Hege Sekkenes, Nikoline Heimdal Eik, Martin Pedersen, Johanne Stave og Just Ove Westad. Så da er det bare å glede seg til det blir jul igjen....

2004-komiteen besto av: Øystein Eik, Arve Sekkenes, Ingunn Vollan, Ketil Vestad, May-Britt Storjord, Helge Rønning, Kristine Rønning og Mette Heimdal Eik.

Mette Heimdal Eik (tekst) og Øystein Eik (foto)

ID: 70

På ridebanen 1. juledag Små romjulsglimt 4

Med liv og lyst og leiehjelp, rei små ryttere på shettisen Nimbus. Litt høy ved utgangen, så gikk det raskt tilbake -- og der sto en ny rytter og ventet. Emma ville helst tegne.

Kjell August Sekkenes og søskenbarnet Martina Sekkenes var ivrige på hesteryggen. Og med spreke fedre som leiehjelp, gikk Nimbus mange runder. Han syns nok også det var morsomt, og hva gjør ikke en shettis for litt ekstra høy?

Og Prins dansa rundt til ære for sola og fotografen, og kanskje han ville vise seg litt fram til damene også?

Kjøretøy ellers denne dagen var ski og akebrett, det var kaldt og fint. Flere i nabolaget var ute å luftet seg, noen påsto det var for å få opp appetitten til middag. Røde kinn fikk de alle sammen.

Mette Heimdal Eik (tekst) og Øystein Eik (foto)

ID: 69