Vi var først på Tranhaugen i 2005! Dryg topptur uten ski, men med staver

Turen starta i to-tida og vi brukte nesten tre timer på turen. Vi sleit fælt med skare som ikke bar, vi brukte en time bare opp til Kvilarsteinen. Men vi bestemte oss for å stå løpet ut.
Og det er virkelig fint oppå toppen av øya vår!

Første fotostopp var demninga i Teppinga. Visste ut at ei tepping er ei demning? Det er flott med et byggverk i stein, og det var sjølsagt gjort med handemakt. Det ble demt opp vatnet som ble slept ut når en hadde behov for energi til sag og kvern.

Kvilarsteinen er et naturlig stoppested. Den nye turvegen er bygd på øversida av steinen, så nå må vi ikke glemme denne gamle merkesteinen. Gå nedom og sett baken nedpå, Kvilarsteinen har vært brukt slik i mange år.

Idrettslaget har bygd ei ny bru over ei grov på fjellet. Her brukte snøskuteren å kjøre seg fast, mange har baksa mye her. Men nå er problemet løst.

Som bildet viser, tråkka vi langt nedi snøen. Det var tyngst for den som gikk først - førstemannen ble forbausa når vi bytta - det var jammen lett å gå i ferdige steg.

Vi tar og med ei utsikt som er kjent for alle som har vært på Tranhaugen. Vi ser over mot Vågstranda, i forgrunnen Vestadvatnet og Brendenakken. Vi var de første som skreiv i boka for 2005, men det var skigåere som var oppom i romjula.

På turen ned igjen gikk vi feil og sleit litt for å komme innpå skogsvegen igjen. Det begynt å skumre og vi var slitne og våte på beina. Godt å komme heim - håper på mange gode turer framover.

Mette Heimdal Eik (tekst og foto)

ID: 73