SYNSPUNKT: Offentlig transport – kvalitet for brukerne

I denne kommentaren setter Bjørn Hansen søkelyset på manglende satsing på universell utforming og de negative konsekvensene dette har for kollektivtrafikken. Han hevder at Møre og Romsdal kommer dårlig ut i sammenlikning med andre fylker.

Fylkesrådene for funksjonshemmede hadde møte i Molde 25. – 27. august i år. På møtet kom fagsjef Tomas Nesheim fra Rogaland fylke sitt transportselskap Kolumbus og fortalte om erfaringene med hurtigbåtkjøp. Erfaringene gjaldt tre nye hurtigbåter som var universelt utformet. Samferdselspolitikere og byråkrater i Møre og Romsdal var invitert, men fant det ikke verdt å komme. Det samme skjedde på Deltasenterets transportkonferanse i Stavanger 20. – 21. september som hadde tittelen «Kollektivtransport – universell utforming hele veien.» Møre og Romsdal møter med en samferdselsbyråkrat, mens rådet for funksjonshemmede møter med to.

Andre fylker som Hordaland, Rogaland, Oslo og Akershus og Trøndelag legger frem hvordan de jobber med universell utforming og hvordan dette har gitt store driftsfordeler. I sine anbud på kollektivtrafikken stiller de krav om universell utforming av tjenesteleveransen i alle ledd. Dette betyr at de som kommer med tilbud på anbudene er nødt til å stille opp med universelt utformet materiell. Fylkeskommunen må selvfølgelig endre infrastrukturen, men dette er viktig siden vi i dag vet at et hvert tiltak som gjelder universell utforming er samfunnsøkonomisk regningssvarende og samtidig hever driftseffektiviteten betraktelig.

Å bygge tre hurtigbåter universelt utformet, planlagt slik fra grunnen av, hadde en merkostnad på 0,7 promille eller 70000 kroner på 100 millioner. Og det er vel ikke mer enn det som gikk med i dåpsseremonien til de tre båtene.

Konsekvensene av det som skjer er at befolkningen i Møre og Romsdal blir belemret med det gamle materiellet som ikke lenger er brukbart i de fylkene som har stilt krav om universell utforming av materiellet som skal gjennomføre transporten. At man ikke har vært nøyaktig nok viser og de nye gassfergene som går mellom Molde og Vestnes. Tilgjengelig? Ja, universelt utformet? Nei. De skal for øvrig på verft allerede for ombygging.

Med all den sjøvertstransporten som er i Møre og Romsdal, burde man stille disse kravene til universell utforming slik at man slapp og slite med det eldste materiellet med lav driftseffektivitet og kostbare vedlikeholdsprogrammer. Jeg har ikke oversikt over hvor mye fergen Sekken har vært på verksted de siste årene, men få ganger er det ikke. Likeledes kommer det meldinger om driftsstans og om både A og B ferger som er tatt ut av drift. Dette er ikke tilfredsstillende for publikum.

I bakgrunnen lurer og den franske transportgiganten Veolia. Den har kjøpt opp og overtatt en rekke mindre transportselskaper nedover kysten og busselskaper i innlandet. Hurtigbåtene deres har en gjennomsnittsalder 12 – 14 år. Bilfergene til Veolia er ennå eldre bare to er bygget i begynnelsen på 90 tallet. Dette gamle materiellet deployeres langs kysten og gir dårligere service til innbyggere og næringsliv.

Mener vi noe med at distriktene skal kunne være konkurransedyktige, så er det et minstemål at universell utforming stilles som krav i de anbudsinnbydelsene som legges ut. I dag er fergene og hurtigbåtene som anvendes ikke langt fra gjennomsnittsalderen til de samme skipene i Indonesia og andre land vi ikke liker å sammenligne oss med.

Samlet sett gir dette dårlige signaler til næringslivet og innbyggerne langs norskekysten samtidig som konkurranseevnen svekkes. Videre kan hele infrastrukturen ødelegges av gigantiske transportselskaper som bare er inne for at de kan få et sugerør i den norske samferdselskassa uten å ta samfunnsansvar for modernisering og effektivisering.

Av Bjørn Hansen, rådgiver – samfunnsanalyse
Bosted: Oslo Fritidsbolig: Sekken
E-post: bjoern-3@online.no