Her er ingen burnere Men noen rånere kanskje?

I sommer har baksida av Budstikka vært full av sms-notiser for og imot burnere. De legger igjen gummi på asfalten og er nok ikke de første til å gå og legge seg om kvelden. De har mødre som forsvarer seg og de har kritikere som mener at det finnes aktivitet som må være mer meningsfylt enn å lage svarte streker på vegen. På Sekken har vi bare grusveger, så derfor har vi heller ingen burnere? Men rånere finnes kanskje?

På skoleplassen så vi denne flotte sirkelen, og det er ikke så vanskelig å skjønne at den er laget av en bil. Og inni bilen sitter en sjåfør som har lært å bruke gassen. Flott gjort!


Ellers er ikke grisekjøring noe stort problem på Sekken. De fleste innser at de ikke har vegen alene, og tar hensyn. Vegene er smale og uoversiktlige, og vi har både tobente og firbente trafikanter som kanskje ikke greier å oppfatte trafikkbildet raskt nok. Møter du hest og rytter, så vet du ikke hvor lang tid ekvipasjen trenger på å komme seg godt nok til side. Kanskje de bør få tid nok til å komme seg inn i en avkjørsel eller møteplass. Det er mye å tenke på.

I sommer har vi vært vitne til testkjøring opp Brauta. Midt på lyse dagen brøler det både bil og motorsykkel forbi i rasende fart. Dette skyldes nok tankeløshet, men vitner om lite eller ingen respekt for oss mykere trafikanter. Både små og store er i fare, det er bare flaks at ingen er på vegen samtidig med at lekelysten tar overhånd hos voksne menn(esker). La oss slippe dette i framtida. Vi har ingen å miste.


Mette Heimdal Eik (tekst og foto)

ID: 138